25/11/2022
Til VÅRE VENNER I JEHOVAS VITNER
Hvis vi alle kan enes om at Guds ord har den øverste autoritet over alle troende, så må den som tror la dette ordet veie mer, enn ord fra mennesker. Vi har derfor samlet 10. punkt som vi ønsker å se på i Bibelen, sammen med vitnene, for å sjekke hvem som er nærmest sannheten :)
1. ET ANNET EVANGELIUM
Bibelen sier at den som presenterer et «annet evangelium» det vil si et nytt evangelium som ikke harmonerer med apostlenes lære, er forbannet. Dem som ikke har kjærlighet til sannheten, og tester doktriner for å se om det er sant, står i fare for å bli forført av et fremmed og fordreid evangelium, som leder til fortapelse. Jesus sier at de troende som har det ekte evangelium kan høre hans røst, og følger etter han, fremfor prester, pastorer, ledere og menigheter. Jesus er den øverste autoritet, det må ingen være i tvil om, selv om paven og mange andre hevder at vi skal stole på det dem sier. Det blir mange menneskers undergang at de stolte på menneskers tolkning av evangeliet, uten å spørre Herren og sjekke om det var sant.
Gal 1.6-8, Ordspr 30.6, 5 Mos 4.2, Åp. 22.18, Heb 13.9, 2. Kor 2.17, Ap.gj.20.29, 1.Tim 4.1, 2.Tim 3.13, 2.Pet 2.1, 2.Tess 2.10, 2.Kor 11.4
2. EN ANNEN JESUS
Bibelen sier at det er mange jesuser i verden, i tillegg til han som beskrives i bibelen, og vi advares derfor imot å bli forført, slik at vi ikke stoler på en falsk jesus. Dette betyr at vi troende ikke bare kan stole på det mennesker sier til oss, men vi må også sjekke andre trossamfunn, for å sammenligne, og finne ut hvem som har den ekte Jesus, ut i fra skriften. Det er foreksempel 436 personer i Norge som heter Per Olsen, men kanskje bare en som spiller trekkspill og er snekker og bor på en øy. For å finne frem til rette vedkommede, holder det ikke bare å søke på navn, men vi må ha ytterligere beskrivelser for å finne den riktige Per. I Bibelen beskrives Jesus sin karakter nøye, og det er denne beskrivelsen vi må studere for å sjekke om vi kjenner den rette Jesus. Bibelen sier at det er «summen av ordet» som er sannheten, og da kan vi ikke hoppe over noen beskrivelser, men vi må sjekke alle beskrivelsen for å danne oss et korrekt bilde av hvem han er
Ref. 2. Kor 11.4, Gal 1.6, Mark 7.9, Mark 7.13, Heb kapittel 1, og i sær 1.8, Romerne kap 3,4 og 5.
3. FALSKE PROFETER OG PROFETIER
Bibelen advarer troende på det sterkeste imot profeter og lærere som snakker av seg selv, og ikke har fått budskapet fra Gud. Hvordan skal vi troende vite hva som er hva?
Bibelen forteller oss at vi kan avgjøre om en profet er falsk, hvis han har forutsagt en hendelse som ikke inntreffer. Da står det at vi ikke lenger skal være redd for denne profetens ord, men trygt kunne avvise hans ord, for det sier Gud selv i sitt eget ord.
Det andre vi kan gjøre er å sjekke om læreren eller profeten er i harmoni med Bibelens ord, eller om han avviker fra skriften, og sier noe som kolliderer med det som allerede er skrevet, eller kommer med helt ny og ukjent informasjon. Hvis vi stoler på at Gud har gitt oss ordet som veiledning, kan vi være helt sikre på at disse testene er troverdige.
I 5. Mosebok 13.3 kan vi lese at Herren tester våre hjerter når de falske profeter profeterer, for å se om vi elsker Herren av hele vårt hjerte, nok til at vi sjekker om profetien er sannhet eller løgn.
Så Gud sier altså her til oss: Det å sjekke profetene, lærerne og åndene, er å vise kjærlighet til han som har autoriteten over oss, som er Jesus Kristus.
Vi vet at JW sin grunnlegger Charles Russel profeterte feil om Armageddon i 1914, 1915 og i 1918. Hele 3 ganger tok han feil. Han hevdet også at Jesus sitt usynlige nærvær begynte i 1874. Dette er ny og ukjent informasjon, og kan ikke dokumenteres i Bibelen.
Likevel ble han ikke forkastet etter dette, og organisasjonen har fortsatt vekst og medlemmer fortsatt tillit til JW på tross av dette. Hvordan kunne dette skje?
Det kunne kun skje ved at medlemmer mangler bibelsk kunnskap, og heller ikke ransaket skriften, eller spurte Herren, og gjorde seg i stand til å kunne avsløre på hvilket grunnlag man må forkaste en leder. Istedet lar folk seg lede av hva som blir sagt av mennesker som leder organisasjonen, og lar disse være sin autoritet, fremfor Herren.
Ezekiel 13.2-9, Jer.14.14, Jer 23.16, Matt 7.15, 1.Tess 5.21, 2.Pet 2.1, Åp.2.2, Ap.gj.20.29, 5.Mos 13.3, 5.Mos 18.20,
4. Å LEGGE TIL, ELLER TREKKE I FRA PÅ SKRIFTEN
Bibelen sier at vi ikke må legge til noe nytt til Bibelen, eller trekke i fra noe, som er skrevet. Dette blir fordømt på det sterkeste og beskrives som en «fordervelse» av Guds ord. Det advares i sterke ordelag i Åpenbaringsboken om at Gud skal straffe dem som gjør dette. Og Gud sier dette til folket; at de må komme «ut av henne» den falske menighet/organisasjon, som har endret på skriften, så de ikke blir medskyldige.
Dette kan vi lese om i Ordspr 30.6, 5.Mos 4.2, 2. Kor 2.17, Åp 22.18, Åp 18.4
Spørsmålet vi da må stille JW som har skrevet en egen Bibel, og oppfordrer sine medlemmer til ikke å lese den orginale Bibelen, men kun å holde seg til JW litteratur.
Er noe lagt til eller trukket i fra på JW sin Bibel? Dette står du selv ansvarlig for å sjekke!
Ingen blir frelst via en menighet, vi skal alle stå personlig ansvarlig fremfor vår Gud.
Her kan man legge til at pinsevenner også har gjort seg skyld i å legge noe til skriften, i det dem hevder at staff i he***te er evig, for ugudelige. JW er også skyldig, i det dem hevder at Gud ikke skal straffe ugudelige og skyldige, og at he***te ikke er en realitet.
Begge løgner er like ille!
Hvis du er usikker på disse tingene, vil jeg anbefale at du BER. Spør Herren om hva som er sant, ikke mennesker. Be om hjelp til å skjønne hva som er sannhet, for Gud er trofast og svarer den som leter. Matt 7.7
5. TEST ALLE ÅNDER FOR Å SE OM DE ER AV GUD
Bibelen omtaler menigheten i Berøa som bedre enn den i Tessalonika, fordi dem etter å ha hørt Paulus tale, ikke tok hans ord for god fisk, men gikk hjem og ransaket skriften for å se om det Paulus hadde sagt var sant. Her blir vi altså oppfordret til å teste alle prester, alle lærere, alle åndelige opplevelser, på bibelen, for å sjekke om det dem sier stemmer med ordet. Dersom man finner avvik, eller nye læresetninger man ikke finner grunnlag for i ordet, så må vi altså konfrontere dette, eller ta avstand i fra læren.
Vår fiende, som er Satan, bruker ulike knep for at ikke folk skal søke sannheten, som foreksempel å unngå konfrontasjon med familie, venner, samfunn eller menighet.
For vi mennesker se sosiale skapninger, og relasjonsbrudd kan være knusende for et menneske. Men sannheten er at Jesus sier i Matt 10.37 at den som elsker sine relasjoner og posisjon mer enn han, ikke er verdig å være hans disippel. Og i Lukas 14.26 sier han faktisk at vi må hate relasjonene, og også vårt eget liv. Hvis vi skal være sanne etterfølgere av Jesus, må vi være villig til å legge ned våre egne liv, hvis det blir nødvendig. Mange muslimer har mistet hele sin familie, bare for å kunne følge Jesus. Mange av disse måtte også betale den ultimate pris, med sine egne liv, for å kunne være etterfølger av Jesusl. La oss andre bli inspirert av disse som la ned sine liv for kristus!
Ap.gj 17.11, Gal 1.6, 1. Joh 4.1, 1.Tess 5.21, 1.Kor 14.29, Joh 12.25, Matt. 10.37, Luk. 14.26, Matt. 7.15
6. DU SKAL PRØVE DEM PÅ DERES FRUKTER
Det er tallrike menigheter med ulike tolkninger av Bibelen i verden. Hvordan kan vi teste hvem som holder seg til sannhet og går på den rette vei?
En av kriteriene er at man ser på fruktene av deres arbeid, og da tenker jeg ikke på hvor flittig medlemmene er å jobbe for Guds sak, men mer på hvilke resultater deres innsats har gitt. Det er altså ikke selve jobben vi skal fokusere på, men om fruktene av deres arbeid er gode, eller dårlige.
Mange kulter har foreksempel produsert undertrykkelse, plyndring av medlemmer, seksuell utnyttelse, ødeleggende og skremmende og vrange doktriner som holder folk slavebundet.
Dette går i kategorien dårlige frukter. Hva er da gode frukter?
Hvis vi ser på Jesus sine disipler finner vi svaret. Disse la ned sine egne liv for Jesus sin sak, og deres drivkraft var at andre skulle blir satt i frihet, og bli frelst! For hvert eneste menneske som overga sitt liv til Jesus, og nye menigheter ble dannet, så representerer dette den gode frukt for Gud. Mennesker er ufattelig verdifulle for Gud, og dersom vi kan hjelpe noen andre til å finne sannhetens Jesus, ja da produserer våre tre gode frukter. Det er uinterressant hvor mange penger vi skaffer til menighetene, eller hvor mange hus vi bygger. Alt dette er sekundære ting. Men å operere i kjærlighet for menneskene som Gud elsker er den gode frukt, og Bibelen sier at det treet som ikke produserer god frukt, blir hogd ned.
Men vær ikke redd hvis ingen har blitt frelst på grunn av deg. Det holder at du hjelper og støtter dem som har gode frukter, og har tatt et tydelig standpunkt for sannhetens Jesus. Da får du mange frukter som du ikke selv vet om. Så la ingen terroriserer deg for din produksjon, Herren ser din kjærlighet og villighet!
Matt.7.16, Matt 7.20, Matt 12.33, Luk 6.43-44, Gal 5.22, Jakobs 3.12, Jakobs 2.18
7. KAN GODE GJERNIGNER FRELSE OSS?
I Bibelen leser vi at ingen mennesker er gode, men at bare Gud alene er god. I Efeserne står det at vi er frelst av nåde ved tro, og at dette er Guds gave, og ikke noe vi har prestert av oss selv, eller gode gjerninger at vi er frelst. Videre står det at grunnen er, at ingen skal kunne skryte av hvor mye godt arbeid dem har gjort og således fortjener frelsen på noen måte. Lignelsen om fariseeren og tolleren forteller om fariseeren, som ikke fant nåde hos Gud, fordi han takket Gud for at han var bedre enn de andre troende, fordi han gjorde så mye rett etter loven. Istedet fant tolleren og kjeltringen nåde, fordi han innrømmet at han ikke var god nok, og trengte Guds nåde. Paulus utdyper dette grundig i sitt brev til romerne, særlig i kapittel 3,4 og 5, og klargjør i 11.6 at dersom vi er frelst av nåde, er det IKKE lenger av egen innsats, for da hadde det jo ikke lenger vært nåde.
Selv Abram som levde under loven, ble frelst for sin lydighet i tro, og ikke for sine gjerninger. Rom 4.1. Faktisk står det at den som prøver å bli rettferdiggjort gjennom loven er under en forbannelse Gal.3.10
Mark 10.18, Ef. 2.8, Luk 18.9, Rom 9.16, Rom 11.16, Gal 5.2-4, Ap.gj. 13.9, Rom. 4.1-7,
Gal. 2.16, Gal. 3.10, Jak.2.10, Salm. 143.2, Salm. 14.3, Rom 3.12
